Da har det som ikke skulle skje, skjedd.. Jeg ble, for en uke siden med på min første ridetur utendørs, sammen med Ranveig, Kaia Marie, og Isabell. Isabell hadde to hester å ri denne dagen, og siden jeg lenge har hatt lyst til å ut å ri tur, ble jeg gjerne med da hun spurte om jeg ville ri en av dem. Jeg skulle få ri Jomar, som er typ den snilleste hesten på Fjordane, gammel og rolig, så jeg ante fred og ingen fare..
Jeg har jo tross alt hatt hest valgfag siden oktober, så jeg mente jeg var klar for en liten skrittetur i det fri..
Alt gikk kjempefint, helt til vi kom ned til Malakoff, der ble Jomar litt ivrig og sprang opp mot et tre, men jeg fikk stoppet ham, og hoppet av og leide ham opp bakken fra grillstedet, og ble stående og puste litt bare for å senke pulsen før jeg hoppe oppå igjen. At hester blir litt skremt iblant, er jo normalt, og de andre mente også at det var helt trygt å gå oppå igjen.. Men idet vi skulle begynne å gå, ble Siggen litt ivrig, så vi stoppet hestene til han hadde roet seg ned igjen. Da vi nok en gang skulle vende snuten hjem igjen, dukket det opp noe usynlig som fikk Jomar til å snu 90 grader, og beine bortover gressletta, og overrasket som jeg ble, mistet balansen og falt av. Jeg kjente med en gang at jeg hadde tatt meg for med den ene hånda, det gjorde så vondt at jeg klarte ikke gråte en gang, ble bare liggende og hyle av redsel..
Jomar stoppet etterhvert, og Ranveig fikk tak i ham, så hun sto og hadde Gråa og Jomar mellom seg. Isabell ringte tilsyn, så de kom og hentet meg og kjørte opp på sykehuset. Der måtte vi sitte og vente lenge før det i det hele tatt kom en lege og møtte oss, han skulle selvsagt gå av vakt akkurat da, så han geleidet oss til et annet venterom der neste lege skulle komme.. Så der lå jeg da, dekt av hestesikkel og møkk, på gulvet og hadde det fælt med meg selv.. Plutselig dukket det, la oss kalle det, en lege opp.. Hun spurte om navnet mitt, og hjemmeadressen min, og hvor jeg hadde vondt, så kom hun med to paralgine forte, og ei regning på 220kr.. For det der var visst en legekonsultasjon det! På gulvet ute i gangen, i 30 sek! Dama kikket ikke på armen en gang!
Det ble omsider røngten, hvor de konstanterte ett brudd i det store beinet i underarmen, og mulig brudd i det lille, og i en håndleddsknokkel.. Så jeg har vært på MR, og skal tilbake på sylehuset nå på tirsdag for å få svar (det tar jo over en uke å se på noen bilder!) på hvor mange brudd jeg har, og om jeg eventuelt må operere..
Så det var den sirkuskarrieren;)
Men vi har heldigvis fått en gjestelærer, som driver med line, så jeg skal lære meg det!
Det er tross alt nesten det eneste man kan gjøre innen sirkus uten å være avhengig av to hender;)
Hun er kjempeflink, og jeg gleder meg virkelig til å lære mer, og å kunne være med i timene..
Det er ett rent helvete å sitte og se på og vite at jeg ikke kan være med, uansett hvor lyst jeg har..
Klarer heldigvis å være med på det meste av styrken, og stretchen, så jeg får trent litt ihvertfall:)
Men nå lever jeg bare i håpet om at det skjer et mirakel, og at gipsen er borte i morgen!
3 kommentarer:
hei du er flink til å beskrive saker å ting.Dette var jo en lite trivelig opplevelse,men det kunne ha hvert verre.Mager trøst ,men sånn er det.Vi får håpe at det klarer seg å gå med gips en stund.Nå får du tenke på vinterferien,å få komme hjem og bli dullet litt med.Tror du ikke det?
bodil da, du maa ta det litt mer med ro tror jeg!(selv om man kan si at dette ikke var helt din feil da:P) men bekymret blir jeg uansett! haaper det gaar bra med deg til tross for bruddet. tenker paa deg da vettu:)
Må jo beskrive mine opplevelser:p
Er fullstendig klar over at det kunne gått verre ja, selv om ting er over toppen kjipt nå..
Blir godt med ferie ja!
Jeg lover å ta det mer med ro, Stine. Skal ikke ri på leeenge:p
Legg inn en kommentar